For meg handler det å reise vel så mye om de menneskene man møter på sin vei, som å se severdigheter og kjøpe et visst antall souvenirer. Øyne som skinner og gode historier har vel så mye verdi mener jeg. Derfor vil jeg i denne bloggen fortelle om mine menneske-møter her på Cuba.

Norge sin mamma heter Ana. Hun har en utrolig historie. I lys av den vil jeg sveipe innom den cubanske revolusjon som er omdiskutert, myteomspunnet, hyllet og forbannet. Men i slike historiske begivenheter befinner det seg alltid mennesker. Ana er en av de.

Drømmen om det gode liv

Mens Europa bygde seg opp etter 1 verdenskrig  var det andre omstendigheter som foregikk i karibien. Haiti var da som nå et av verdens fattigste land og som alltid når fattigdom eller krig truer forsøker menneskeheten å unnslippe. De flykter. Derfor var det mengder av haitianere som reiste i båter til Cuba. De jaktet på et bedre liv for seg og sine etterkommere. Ana er en av disse etterkommerne.  Ana sin pappa reiste over i båt.

German Falcon
German Falcon

I 1925 satte German Falcon sjøbein sammen med sine tre brødre. På denne tiden solte Cuba seg i skinnet fra sukker og kaffe, og hadde stort behov for arbeidskraft. Det var hardt arbeid som ventet 22 åringen fra Haiti. Betalingen på plantasjene var elendig. Men German var full av pågangsmot og etter noen år møtte han en kvinne. Hun var også fra Haiti, og i 1945 på landsbygda i Granma i Cuba ble Ana født. Livet var hardt. German jobbet med å kutte sukkerrør på sukkerplantasjene. Når det var sesong for kaffe reiste hele familien til fjells hvor kaffeplantasjene befant seg.

Barna i familien måtte også arbeide. Ana forteller at arbeidet med kaffe var ekstremt hardt på grunn av det bratte terrenget. Det var lite eller ingen skolegang for barna. Skolegang kostet penger og det var kun barn av plantasjeeiere og sukkerbaroner som hadde råd til å gi barna sine en utdannelse. Det fantes offentlige skoler, men disse var svært få og det fantes ikke lærere. Sykehus og leger kostet også penger. Hadde man ikke penger var veien til sykdom og død kort.

Jungelen på Cuba
Jungelen på Cuba

Men det var ikke bare haitianere som reiste til Cuba på jakt etter lykken. Folk fra alle verdenshjørner dukket opp i søken etter lykken. Kinesere åpnet butikker og spanjoler gjorde stor suksess som sukkerbaroner. Samtidig var slaveriet nettopp avsluttet (1895) så frigitte slaver og deres barn utgjorde også en stor gruppe med arbeidskraft. På 50 tallet gjorde den amerikanske mafiaen sitt innrykk på Cuba.

I Havanna bygde de eksklusive casinoer hvor de møttes til rom og sigar-røyking. Her kunne de diskutere sine lyssky bussinesser i fred og ro. Mang en drøm var altså levende på Cuba i disse år. Rett og slett en smeltedigel av mennesker fra hele verden. Ikke ulikt slikt det er i dag. Og i disse årene var det at en ung mann ved navn Fidel også fant ut at Cuba var vugge for hans drøm. Nærmere bestemt hans revolusjon.

Fidel Castro

 

Fidel Castro
Fidel Castro som ung. Bilde fra Wikipedia.

Fidel Castro mislikte sterkt de store forskjellene i det cubanske samfunnet. Noen få landeiere eide størsteparten av jorda, solgte sukker til Europa og mesket seg i sin rikdom. Arbeiderne betalte regningen og fattigdommen var stor. De som arbeidet med jorda, eide ikke jorda noe som var en uting ifølge unge Fidel. Det var mange som måtte ty til tigging på gata. Enkelte av sukkerbaronene forbarmet seg over disse og ga noen småpenger, men livet var hardt og det viktigste var ikke hvordan mat man spiste, men om man fikk mat på bordet den dagen.

Fulgencio Batista

 

Fulgencio Batista
Fulgencio Batista. Bilde fra Wikipedia.

Fulgencio Batista som i disse årene styrte den cubanske stat gjorde lite eller intet, for den store andelen fattige. Han var mest opptatt av å smøre den amerikanske stat. Dette var med på å skape et godt grunnlag for det som skulle skje i 1959. Da sjøsatt Fidel båten Granma fra Mexico og tok makten på Cuba.

Øynene til Ana skinner

Øynene til Ana skinner når hun forteller om tiden etter revolusjonen. Det ble opprettet skoler i hver en krik og krok. Skolegang ble gratis for alle. Lærere og leger ble utdannet i hopetall og legehjelp ble gratis. Ana som ikke hadde lært å lese og skrive som barn fikk tilbud om å gå på skole som voksen. Sammen med andre voksne cubanere lærte hun å skrive og lese. Hun fikk seg også en utdannelse. Hun begynte på akademi for søm, hvor hun lærte å sy og senere arbeidet hun for en fabrikk som produserte klær for ulike butikker.

Ana i vant positur foran symaskinen
Ana i vant positur foran symaskinen

Jordeierne og sukkerbaronene mistet sine landområder og dermed også sin makt. Dette skapte så klart stor oppstandelse og disse reiste til USA. Den cubanske stat tok kontrollen over sukkerproduksjonen og forskjellene i samfunnet utjevnet seg. At alle nå hadde mulighet til å utdanne seg var så klart med på å utjevne forskjellene. De som tidligere arbeidet som kaffeplukkere kunne nå utdanne seg til å bli leger og sykepleiere.

Fant drømmen

German Falcon som hadde fulgt drømmen om et bedre liv hadde funnet det. Han ble skilt fra sin kone, men fikk kjøpt et hus i Las Tunas øst på Cuba. Der levde han hele sitt liv sammen med sin datter Ana og sine to barnebarn Norge og Roberto.

Norge. Barnebarn av German Falcon
Norge. Barnebarn av German Falcon

På sine eldre dager begynte han med loddsalg som han tjente gode penger på. Lotteri var veldig populært på Cuba i disse tider. Han drakk eller røykte aldri, men sparte alltid sine penger for å kunne spise godt. Noe som viste seg å ikke være dumt, siden han ble 103 år gammel. Han var kjent som en svært generøs mann som alltid delte av sine goder og var hyggelig mot alle.

Etter to år på Cuba har jeg fortsatt ikke funnet funnet mitt standpunkt ifht cubanske myndigheter. Jeg synes det er vanskelig å forme ett standpunkt da alt man leser som regel har et snev av politikk i seg. Så om noen har en nøytral bok å anbefale er jeg veldig interessert i tips! Men det som er helt sikkert er at jeg nå, takket være Anas historie, er litt klokere.

Alle er barn av sin tid. Og historien har alltid to sider.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.