Cubanske menn og sånn

Når du googler cubanske menn er det ikke mye positivt som dukker opp. De er don juaner, jineteros og mye annet. Og når du besøker Cuba får man ofte dette bekreftet. Og noen ganger avkreftet. 

Cubanske menn slenger kyss etter deg, kaller deg beautiful og linda, og spør om du skal være med ut å danse. Det kan være gutter ned i 10års alderen, butikkmannen, dørvakta eller en tilfeldig du går forbi på gata. Men de gamle er kanskje de verste. Går du forbi en gamling uten tenner kan du banne på at du får et kyss slengt etter deg.

For en norsk kvinne kan dette føles både provoserende og respektløst. 

En gang gjorde mannen på toppen av søppelbilen kyssemunn til meg. Jeg fikk assosiasjoner til cowboyen i Bad girls filmen. Hvis du har sett den, skjønner du hvorfor jeg viste fingeren til denne mannen…

Men det hjelper lite. Cubanske menn har dette i blodet.  Det er slik de har vokst opp. Og faktisk er det ment som noe positivt. Selv om det ikke føles slik. De gjør det også til de cubanske kvinnene. Om det er noen trøst. 

Hvis du har reist andre steder i Latin-Amerika vet du at det skjer der også. Eller i Afrika for den saks skyld. This american girl har skrevet flere bra innlegg om dette fenomenet. 

Men denne posten skal handle om det motsatte. 

Damene

For googler du cubanske menn henger det gjerne sammen med at du er en dame som har forelsket seg. Og damer som reiser til andre land og finner seg menn, står det også mye om på google. I min korte Cuba-karriere har jeg møtt flere av disse damene. Derfor har jeg noe å si…

Møtte meg selv i døra

Jeg var nok en av de som hadde mine fordommer mot disse damene. Men disse damene viser seg å være noen av de sterkeste damen jeg har møtt.

Og de er ingen homogen gruppe. De er så forskjellige.

• Du har hun som blir stormende forelsket. Hun som legger igjen en bit av hjertet sitt. Hos en mann. Og i landet. Eller kanskje begge deler.
• Hun som reiser hjem litt fattigere. Med kofferten full av minner. Og litt flere rynker enn før hun dro på ferie.
• Hun som boltrer seg blant cubanske menn, og nyter all oppmerksomheten. 
• Hun som blir rundlurt, mister alle pengene sine og reiser hjem med gråten i halsen.
• Hun som bruker arbeidsdagen til å dagdrømme, og søke etter svar på hvordan hun skal få drømmemannen til Norge.
• Hun som står som nummer 54 i telefonkø til UDI og ambassader. Spammer norske kommuner med spørsmål om bosetting og språkkurs.

Jeg har møtt en del av disse damene. Og blitt en av de selv. Og uavhengig av om det er kjærlighet eller ei; disse damene har GUTS!

Damer med guts

Disse damene er det tak i! Disse damene er ikke puslete damer som ikke klarer å finne seg en mann i sitt hjemland. Dette er damer med bein i nesa. Dette er damer som kjemper seg frem i et byråkrati fra en annen verden.  De vil noe. De gir seg ikke. De nekter å la samfunnet fortelle dem hva som er normen. De nekter å la landegrenser styre sin kjærlighet. De nekter å la staten bestemme hvem de skal leve med. Det er damer som står oppreiste i et samfunn som dømmer de nord og ned.

Uansett hva vi tenker om kjærlighet.

Kjærlighet  er ikke svart hvitt. Firkanta. Eller rett fram.

Les mer fra bloggen min her 

Så hvem av disse damene tror du jeg er/var? 😉