Dere vet Murpheys lov… Når en negativ ting skjer kommer det masse negativt på en gang? Vi har nå hatt en periode med besøk av Murphey. Og jeg liker han ikke. Han er vel kanskje den eneste som ikke er velkommen i vårt hjem… og kanskje Trump…. Eller kanskje det er nettopp det vi burde gjort. Invitert han til vårt internasjonale hjem og la han oppleve at verdens folk faktisk er gode mennesker. Her om dagen leste jeg en vits jeg lo høyt av. Må gjenfortelle den her; en mann blir spurt hvem han vil ta med seg på en øde øy. Han svarer: Trump. ….Den skal jeg ta for laget. Hahaha-  festlig!

 

Men uansett.. det var han Murphey. …De siste dagene, ala den siste uken har vi ikke hatt noen gjester. Det ble kluss med air bnb siden vår og det hadde sine følger. Jeg skal ikke kjede dere med de detaljene men kort fortalt ble det flere dager som ser opptatte ut,men som ikke er det. Videre driver vi med siste innspurt på oppussing av bad på gjesterom 2 nå og vi har de siste ukene hatt huset fullt av snekkere, murere, elektrikere og rørleggere. Noen har gjort jobben sin mens andre ikke har kommet når de skal, det viser seg at vegger og gulv var så skjeve at jobben var for vanskelig, andre håndverkere som skal ha betaling før jobben er gjort, en do som ikke sitter fast etc etc.

Og så i tillegg får vi flere avbestillinger. Da er det ikke så lett å holde smilet oppe. For de som kjenner smilepinnen så har den vært flittig brukt den siste tiden. Så da trenger jeg å flykte.

 

 

 

Sa da fulgte jeg magefølelsen som sa at nå må du forlate dette huset før du blir gaaaaallll!! Og som sagt så gjort. Jeg dro i vei med sykkelen i dag tidlig. Kom til parken hvor det viste seg at flesteparten av bloggpostene mine fra tidligere er blitt slettet på forunderlig vis! Mer negativitet!

For noen dager siden kom jeg til å ta på noen nøtter/frukter som hadde blitt brukt i et rituale innen Yoruba religionen. Norge ropte at jeg ikke måtte røre for det kunne bringe ulykke over meg. Nesten så jeg tror det har skjedd :O men uansett…jeg ble så lei meg at jeg holdt på å dra hjem igjen fra parken, barokkere meg (heter det det?!) inne på soverommet med film og smågodt. Drømme drømme…men nei jeg tok skjeen i en annen hånd og satt meg på sykkelen som planlagt.

Og for en dag det ble! Meg og sykkelen min. Den nydeligste dagen i manns minne?!

 

 

cuba

Trinidad, Cuba

 

Med perfekt temperatur og endeløse landskap føltes den 1 mil lange sykkelturen som en lek. Nå har jeg riktig nok bare kommet en vei når jeg skriver dette 😀

 

 

 

 

 

 

Etter øde landeveier kom jeg til havet og for et hav! Det er virkelig så nydelig her. Jeg har jo vært ved hovedstranden mang en gang. Men som en dame jeg møtte på stranden sa: «its like paradise». Og det er det faktisk.

 

 

 

 

 

 

 

De av dere som skal til Trinidad en gang i livet. Og det anbefaler jeg alle! Lei sykkel og legg turen til havet og stopp der ingen andre stopper. Det yngler av nydelige små strender som deler seg mellom steiner, klipper, trær og palmer. Sørg for å ha med niste, øl og vann og finn din egen private strand. Så slipper du å bli robbet av statlige restauranter i strandkanten som selger overpriset og dårlig mat. Heisann positivitet! Men det er sant :/

Jeg lar bildene tale for seg. Men de som sier at Trinidad ikke har noe å by på. ..de tar altså feil…

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.