Jeg har tidligere delt en rekke historier om mennesker vi treffer her på Cuba. Mennesker med en spesiell historie. Mennesker som har funnet veien inn i hjertet mitt og satt sine spor.

Her forteller jeg om Ana, min svigermor. Og her om Taymara, som jobber for oss.

Nå har en ny person lagt igjen et spor.

Inca - vår første deltager i  frivillig arbeid

Inca

Inka kontaktet meg på en Facebookgruppe ang Cuba. Han var på jakt etter frivillig arbeid på Cuba.

Som dere vet driver vi ulike hjelpeprosjekter. Vi lagde en avtale om at han skulle bo gratis hos oss i bytte mot at han jobbet på dette prosjektet.

Vi utvekslet informasjon. Noen uker senere sto en to meter høy, lyslugget gutt fra Belgia på døra. 18 år, snakket engelsk og spansk med aksang og superklar for å jobbe!

Husprosjektet

Dagen etter dro vi til husprosjektet vi holder på med for øyeblikket. Det er 10 minutters gange fra vårt eget hus.

På toppen av en en liten ås. Med nydelig utsikt til det karibiske hav, kronglete stier, banantrær og busker med rosa blomster.

Her ligger området hvor innflyttere til Trinidad lager sine provisoriske hjem. Hytter som er laget av palmer og skrot.

fattigdom på Cuba

Arbeidet

Det er ikke enkelt å planlegge ting på Cuba. Det er ofte mangel på varer og slik var det også den første tiden Inca var her. Penger var samlet inn, så det hadde vi, men det var ikke sement eller leca blokker å oppdrive.

Etter noen dager dukket både blokker og sement opp på det svarte markedet.

Eier av huset, Julio, hadde fri pga juleferie noe som passet ypperlig.

Jobb på Cuba. Bo gratis.

Sjelden har jeg møtt noen ta mer initiativ enn Inka. Fra morgen til kveld jobbet han sammen med Julio.

satt opp alle veggene, og de satt inn vinduer. Nå gikk det virkelig fremover med husbyggingen.

Frivillig arbeid på Cuba

Mer cubansk enn cubanerene selv

En annen morsom ting med Inca var hvor godt han kjente til Cuba og systemene her. Han hadde bare vært på Cuba en liten uke når han kom hit. Men han kjente likevel til så mange sider av det cubanske samfunnet.

Han hadde lest Cuba konga, som jeg har anbefalt tidligere, men likevel!

Det var mange som kommenterte dette. Og dette er noe cubanere synes er veldig gøy. Mange lo seg ihjæl av hans kommentarer.

Hvis du som turist eller yuma kjenner systemene på Cuba vil du øke kraftig ‘rang’. Du får en helt annen respekt.

En kveld vi spiste middag i Casa de Norge kom vi i snakk om cubanske peso mot cuc. Det er et komplisert system, fordi verdien på peso varierer ut i fra om du selger eller kjøper.

Men Inca visste.

Han forklarte og viste frem cubanske peso til de andre turistene.

Norge, min mann, var den som egentlig skulle forklare, men han hadde ikke cubanske peso på seg. Bare CUC. Men Inca hadde!

Det ble gjenstand for mye latter.

Yumaen er mer cubaner enn cubaneren! 😂

Reiste i lastebil

Etter to herlige uker her i Casa de Norge måtte han dessverre dra videre. Han skulle til Camaguay i øst før Mexico sto for tur. Men om han tok Viazul som den vanlige turist til Camaguay?

Nei, nei.

Han ville gjøre som cubanerene.

Cubanerne og turistene reiser på ulik måte

Det betyr å ta en gammel skranglekasse av en bil fra Trinidad til Santi Spiritus. Derfra vente i veikanten på en lastebil som frakter deg en bit av veien, før du må vente på neste lastebil som frakter deg neste bit.

Det viktigste for Inca var ikke hvor lang tid det tok eller hvor mye det kostet. Det viktigste var å reise som en cubaner.

Vi var vel alle ganske bekymret når han dro. Jeg tror ikke så mange hadde troen på at han faktisk skulle klare det.

De vil ihvertfall charge han mer enn det de skal, mente alle.

Men Inca klarte det han.

Klokken to ringte han Norge og kunne fortelle at han var trygt fremme på sitt casa i Camaguay.

En helt spesiell person

Men det som gjorde Inca så spesiell var ikke hans arbeidsmoral. Eller hans genuine interesse for det cubanske samfunn.

Det som gjorde han så spesiell var hvordan han alltid var så tilstede i seg selv. Han var så … ekte.

Og alltid interressert i å bli kjent med Deg. Og så omsorgsfull.

Når jeg var syk tilbød han seg å lage mat til meg. Når jeg skulle dusje bærte han vannbøttene mine. Han fikk til og med svigermor til å danse på nyttårsaften. Det har jeg aldri sett før.

Ikke drakk han alkohol, han var høflig og grei mot alle, nyskjerrig, respektfull, ydmyk, men selvsikker.

Inca for president

Han snakket med alle. Og tilpasset seg en hver situasjon

Han var kun 18 år. Men jeg tror han hadde en gammel sjel.

Det er vanskelig å sette ord på det egentlig. Men alle kommenterte denne høye gutten som plutselig vandret gatelangs i utkanten av Trinidad .

Han var var bare…. Så Inka!

Hvordan blir vi slik vi blir

Hvordan har Inca blitt Inca. Det skulle jeg likt å vite, for han er det nærmeste et perfekt menneske jeg har møtt.

Men det beste av alt. Det som gjorde han til dette fine menneske var ting som vi alle kan gjøre.

Men som vi kanskje glemmer, dropper, eller ikke gidder å gjøre.

Inca - our man
Vær en raus person

Å være åpen

Å være raus

Å være deg selv

Han var rett og slett et fantastisk fint menneske.

Jeg sier som Norge;

Inca for president!

Legg inn en kommentar