Så sitter jeg har da. I soloppgang på min egen pato. Hanene og et par naboer er våkne Sakte med sikkert våkner denne lille byen som jeg har blitt så glad i til liv. Men reisen hit skulle vise seg å ikke være så lett….

Endelig kan man reise om USA for å komme til Cuba. På skyscanner dukker det opp flust av steder du kan lande på Cuba etter en liten mellomlanding i USA. Jeg var kjapp med å bestille tur. Og var veldig spent på det hele. Første dagen spirit.com flyr over Florida-stredet til Cuba skulle jeg sitte på.

Jeg ankom Miami og Fort Lauderdale kl 19.00 onsdag. Først ventet en kø for å registrere fingeravtrykk og ta bilder. Så ventet en ny kø for passkontroll. Til sammen tok det hele to timer. Så var det to check punkter til av pass og toll-beviser hvor jeg heldigvis bare kunne passere før jeg fikk hentet bagasjen. Og for de som nå tror jeg skulle være noen dager i USA må tro om igjen. Kun i transit. Men det hadde ikke noe å si for immigrasjonsmyndighetene i USA. Og ja jeg hadde søkt om ESTA visum også på forhånd…

 

014
Det var mange cubanere om bord som ikke hadde vært på Cuba på mange år. Jubelen sto i taket når vi landet.

 

 

Med blodsukkeret i kjelleren fant jeg en burgerbar med gratis refill av brus og kastet i meg hamburger og cola. Good morning USA! Deretter slentret jeg rundt for å finne den perfekte krok for å sove. Flyet skulle gå 15.30 dagen etter så jeg hadde gooood tid. Klokken var da 22.00. Først prøvde jeg å sove på en benk sammen med de andre sovende. Men det ble for ubehagelig. Jeg fant etter hvert en krok langt forbi folkehavet. Perfekt! Med hylle og stikkontakt 💜

Svært fornøyd med valg av plass og at jeg hadde tatt med mors deilige hekleteppe la  jeg meg til. Kl 05.00 våknet flyplassen til liv igjen. Så mange timene på øyet ble det ikke. Da begynte morroa….

Jeg håpet å få sjekket inn baggene kjapt siden jeg var nesten tom for strøm både på pc og telefon. Fort Lauderdale airport har ikke mye og tilby sine gjester og for å kjøpe adapter måtte jeg sjekke inn og forbi sikkerhetskontrollene. Jeg stelte meg først i en kø. Der var ingen skilt som viste hvilke fly som kunne sjekke inn. Men da jeg kom til skranken møtte jeg en dame som ba meg sjekke inn på automaten bak meg. Jeg forsøkte å fortelle at jeg hadde forsøkt å sjekke inn via telefonen. Men jeg kunne ikke bevise det siden telefonen min ikke hadde strøm. Så ut av køen bar det. Den første automaten virket ikke. Så kom en vakt og hjalp meg med den andre automaten. Da han skjønte jeg skulle til Cuba ble jeg fortalt at jeg måtte vente til 07.00 med å sjekke inn. Ok. En time til skulle jeg vel klare. Jeg la meg til å sove nok en gang. Ganske morsom opplevelse å ligge der på gulvet og observere alt fra bakpackere og business- menn, til charterturer og familieturer seile forbi.

 

002

 

Fem minutter før tida (!) annonserte de innsjekking til Cuba. Jeg spratt opp og var en av de første i køen. Dog var gleden kort. En dame kom bort og spurte om alle skulle være med på første flyvningen til Cuba. Jeg skulle så klart være med på den andre. Dådyrøyne og en bønn om adapter på innsiden hjalp lite og jeg måtte kommet tilbake senere. Jeg fant en cafe med USB port så jeg fikk liv i telefonen. Hurra hurra!

 

Et par timer kom og gikk og jeg bestemte meg for å prøve meg nok en gang. Denne gangen kom jeg frem til skranken før problemene begynte. Jeg la pass og visum på skranken, men før jeg fikk sukk for meg ba damen meg om å søke visum i neste skranke. Jeg forklarte at jeg hadde visum som var kjøpt på den cubanske ambassaden i Norge. Men det hjalp lite. Nå var jeg i USA og måtte ha visum derfra! Dette var helt nytt for meg. Transitt i USA er ikke som andre transitter tydeligvis. Jeg forklarte at jeg hadde ikke vært ute av flyplassen og nettopp hadde ankommet bla bla bla…men ikke noe hjalp. Nytt visum måtte kjøpes til den nette sum av 100 dollar. Dobbelt så mye som i Norge. Ikke vet jeg hva som gjorde utslaget, om det var mine svarte ringer under øynene, møkkete negler, dårlige ånde eller tydelige frustrasjon for å måtte betale for nytt visum, men visum-damen mente det kanskje var mulig å sende meg med det første flyet. GRATIS! Frustrasjon gikk over i stor glede og iver. Booking-damen tok saken og jo det var mulig… Hun begynte å sjekke meg inn men da dukket neste problem opp. Jeg hadde ikke retur billett for å besøke Cuba. Aldri har jeg blitt spurt om dette før heller. Så da måtte jeg kjøpe retur billett til den nette pris av 60 dollar. Denne kan jeg dog kansellere gratis. Det varte og rakk og selvfølgelig rakk jeg ikke lenger den første flyvningen. Baggene var klare til å sjekkes inn og så klart hadde lavprisselskapet spesielle regler og baggasje over 18 kg ble overvekt…så der forsvant 30 dollar til.. .

MEN endelig, til alles store glede (tror hun var like glad som meg for at jeg var ferdig), kunne jeg forlate innsjekkingen og bevege meg til skkerhetskontrollen. Som faktisk foregikk uten kø og uten spørsmål! Da jeg kom på innsiden fieret jeg med en øl til 110 kr 😀

 

007

 

 

003
Til og med cubansk restaurant hadde de fått på Miami flyplass. I 2014 fant jeg ikke Cuba når jeg søkte på amerikanske nettsider..

 

 

Endelig landet jeg på Cuba. Nesten to døgn etter jeg forlot Norge. På flyplassen i Cuba ventet nok en kø for å sjekke bagasje. Immigrasjonen gikk heldigvis veldig raskt. Så var det bare å vente på bagasjen og ut i det fri. Trodde jeg…

En koffert kom raskt og jeg ventet og ventet 30 min på at sekken min skulle komme. Etter at jeg hadde leitet rundt hele bagasje båndet og alle andre fra mitt fly hadde fått sine bagasjer kom den plutselig rullende. Jeg ble så glad. Jeg var sikker på at jeg hadde mistet den.

Jeg var akkurat på vei til å runde hjørnet ut til ankomst  hvor Norge ventet tålmodig da en sikkerhets dame ropte på meg. Jeg lot som jeg ikke hørte, men jommen kom hun ikke etter meg… Jeg måtte pent ta av meg sekken som skulle til skanning. Kort fortalt endte det hele med at en stykk sliten Marianne hadde fått nok og endte i tårer på «fortollingskontoret». Jeg ble fratatt noe som kalles Nano stasion som jeg hadde lett etter i nesten hele Norges land. En NANO stasjon tar inn internett signaler fra parken til huset ditt. Noe som hadde vært perfekt for vårt guesthouse. Men dette er visst veldig regulert som tollerne fortalte meg. Da den ene tolleren begynte å snakke om at jeg måtte betale noe klappet hodet mitt rett og sett sammen. Å da forsto de vel at her var ikke mer å hente og fikk inn Norge 😀 Ha ha…En reddende engel..

 

016
Cubanere sloss om trallene på flyplassen. Det er ikke så mange av de…

 

Så for å oppsummere denne reisen… tror de må være min værste reise noen gang?! Men nå sitter jeg her i soloppgangen og har glemt alt (nesten). Det er så vært det. Og for dere som skal reise om USA. Ikke kjøp Visum på forhånd og beregn GOD tid! (og ikke ta med internett utstyr til Cuba…:P);)

 

4 comments

  1. Det var overraskende mye pes syns jeg
    Fint å høre at du har kommet trygt frem, og gleder meg til å følge deg viderehils Norge❤️

    Lena

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.