På Cuba er det liten tilgang på alt av varer. Jakten på senger, sofaer, vifter og kjøleskap kan være utmattende. Det er frustrerende å vite hvor enkelt alt er hjemme i Norge, når alt er så tungrodd på Cuba.

Min store drøm (og de fleste cubaneres vil jeg tro 😉 ) er at IKEA skal komme til Cuba. Kapitalismens høyborg. Men det vil nok ta sin tid. Og i mellomtiden får vi være kreative og skape noe ut av det vi har. Liten tvil om at vestens befolkning hadde hatt mye å lære av cubanere i den hentydning. 

Kreativitet er gull verdt på Cuba
Kreativitet er gull verdt på Cuba

Og imens vi venter kan jeg jo dele historien om tiden vår etter vi hadde kjøpt drømmehuset på Cuba. En ting er å kjøpe hus på Cuba, en helt annen ting er å skulle fylle et hus med alt fra møbler til hvitevarer.

Da gjelder det å bruke det man finner i forlatte uthus, innse at man må kjøpe dyre ting med dårlig kvalitet, ting blir aldri perfekt og sist men ikke minst være kreativ til fingerspissene.

En annerledes liv
 Vårt fremtidige bed & breakfast
Vårt fremtidige bed & breakfast

Lite visste jeg når vi kjøpte huset i Trinidad om hvordan tiden etter skulle bli. Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg trodd at det skulle være SÅ vanskelig å fine ting til huset.

Trinidad er et kjent turistattraksjon på Cuba
Trinidad er et kjent turistattraksjon på Cuba

Trinidad er en liten by sør på Cuba. Det er et svært populært reisemål for turister.

Derfor er det mange gjestehus og restauranter. Dette fører igjen til stor etterspørsel etter varer

og tjenester. Og nettopp derfor kan det til tider være helt tomt i butikkene.

En uke finnes ikke vifter, neste uke finnes ikke dopapir. 

Den første tiden i Trinidad
Den første tiden i Trinidad

Jeg og Norge (min mann) ble raskt enige om å reise til nabobyen Sancti Spiritus for å handle inn til huset. Her håpet vi på et større utvalg. Vårt største ønske på handlelisten var kjøleskap! Kjøleskap hadde ikke vært mulig å oppdrive i Trinidad de siste ukene.

En annerledes handletur

Med tidenes kuleste taxi, en lilla chevrolet, tidenes største taxisjåfør, jeg og Norge (som heller ikke er spesielt små) inneklemt i forsetet, putret vi avgårde med godt mot.

En lang time, og mye svette senere, befant vi oss i Sancti Spiritus sin travle handlegate. Og Sancti Spiritus skuffet ikke. Vi fant riskoker, store kjeler og elektrisk plate til lage mat. Etter en halvtime i kø var det endelig vår tur.

Sancti Spiritus innfridde på mange måter

Jeg gjorde meg klar til å betale og gå videre til neste butikk. Men den gang ei….Først måtte de ulike elektriske produktene registreres på Norge sin adresse. Norge måtte vise legitimasjon. Produktene måtte betales hver for seg. Ekspeditrisen måtte deretter skrive tre ulike garantier for hånd. En per elektrisk vare. Til slutt måtte så klart alle produktene testes før vi kjøpte de. 

Kø er et svært vanlig skue på Cuba
Kø er et svært vanlig skue på Cuba

Så mye jobb for å kjøpe tre varer! Og EN dame i kassen. Kanskje ikke så rart at ekspeditrisene stort sett gaper mot deg som sure pædder … Og ikke så rart at det er kø i dette landet!

Sancti Spiritus hadde mange godbiter å by på. Vi fant til og med en bruktbutikk! Riktignok en litt annen standard enn bruktbutikkene i Norge, men like fullt en bruktbutikk. 

Til slutt fant vi førsteplassen på ønskelista vår. Kjøleskapet! Det lyste til oss gjennom butikkvinduet. Nok en jakt kunne begynne. Jakten på å finne transport som kunne frakte kjøleskapet hjem.

En gammel begravelsesbil

Etter å ha forhørt oss litt rundt i sentrum av byen innså vi at det var bedre å reise tilbake til buss-stasjonen. Det er alltid lettere å lete etter transport ved stasjonen. Jeg satt meg til å vente i en krok, som vanlig mens Norge leter etter ting. Med mitt blonde oppsyn er jeg en tydelig yuma (en turist eller utenlandsk person) som gjør at prisene skrus opp.

Det ble tid til forfriskninger
Det ble tid til forfriskninger

«Tranquila, que yo controllo» (rolig, for jeg har kontroll) som Norge pleier å si…

Overraskende raskt kom han tilbake. Dog ikke med en lastebil. Bak han kom det rullende en gammel begravelsesbil! Jepp, de gamle amerikanerne kan brukes til så mangt. En gang hadde den fraktet lik. I dag skulle den frakte vårt nyinnkjøpte kjøleskap. Trodde vi…

Dagens, og livets lærepenge ble: finner du noe på Cuba så kjøp det!

For vel fremme i butikken viste det seg butikken nettopp hadde stengt på grunn av fumigasion!

Fumigasion er noe den Cubanske stat organiserer i alle hus, butikker og gater. Det vil si at det ankommer noen grønnkledde menn fra myndighetene med et slags apparat (bil når gatene blir behandlet) og maske. Disse går inn i huset eller butikken og sprøyter ut en en forferdelig røyk. Denne røyken skal visstnok drepe mygg. Ikke vet jeg om det fungerer. Jeg har da støtt på en mygg eller to. Jeg vet bare at det stinker, og man kan ikke oppholde seg i huset mens det pågår.

Derav; butikk stengt.

Og når noe først stenger på Cuba så åpner det ikke igjen den dagen.

Oppdrag avlyst.

Da var det bare å betale begravelsesbil-sjåføren en liten andel, og sette nesen mot bussstasjonen.

Nok en gang.

Delt taxi er det beste transportmiddelet på Cuba, spør du meg.
Delt taxi er det beste transportmiddelet på Cuba, spør du meg.

Jakten på en delt taxi hjem til Trinidad måtte starte. Denne gangen ble vi plassert i baksetet. Et baksete som antagelig skulle romme maks tre personer, men som i dag rommet fire. 

Et tomt gjestehus
Et tomt gjestehus

Lurer du på hvordan det gikk videre? Fikk vi til slutt tak i kjøleskap? Les mer her om vår videre jakt på møbler, hvitevarer og alt  man trenger til et tomt gjestehus på Cuba. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.