På Cuba er det veldig liten tilgang på varer av ulikt slag. Jakten på senger, sofaer, vifter og kjøleskap kan være utmattende, frustrerende til tider føles håpløs. og til  er litt annerledes enn IKEA turen med mor og far her hjemme. varer til å fylle et tomt hus kan til tider føles noe uoverkommellg. Her gjelder det å bruke det man finner i et forlatt uthus og hage, innse at man må kjøpe dårlig kvalitet til mange penger, ting blir ikke perfekt og sist men Ikke minst være kreativ til fingerspissene.

Sancti Spiritus

Jeg og Norge (min mann! ) ble raskt enige om å ta grep og reise til nabobyen Santi Spiritus. Her kunne vi håpe på et større utvalg, bedre kvalitet og ikke minst kjøleskap!! Kjøleskap har vært vår hoved-prioritet, men det har ikke vært mulig å oppdrive i Trinidad den siste tiden.

Med tidenes største taxi sjåfør, jeg og Norge inneklemt i det fremste sete på den lilla Chevroleten føyk vi avgårde med svetten rennende fra unevnelige steder. En og en halv time senere befant vi oss i Sancti Spiritus sin travle handlegate. Og Sancti Spiritus skuffet ikke. VI fant riskoker, store kjeler og elektrisk plate til lage mat. MEN det var den merkeligste handelen jeg har vært med på. Etter en halvtime i kø var det endelig vår tur.

Jeg gjorde meg klar til å betale og suse videre til neste butikk. Men den gang ei….Først måtte de ulike elektriske produktene registreres på Norge sin adresse. Norge måtte vise legitimasjon. Produktene måtte betales hver for seg. Ekspeditrisen måtte deretter skrive tre ulike garantier for hånd. En per elektrisk vare. Til slutt måtte så klart alle produktene testes før vi kjøpte de. Ikke rart det er kø i dette landet!

Så mye jobb for å kjøpe tre varer! Og EN dame i kassen. Kanskje ikke så rart at ekspeditrisene stort sett gaper mot deg som sure pædder …

Santi Spiritus hadde dog mange godbiter å by på. Vi fant til og med en bruktbutikk! Riktig nok en litt annen standard enn bruktbutikkene i Norge, men like fullt en brukt butikk med gamle skatter. Og til slutt fant vi hovedmålet vårt. Kjøleskapet! Det lyste til oss gjennom butikkvinduet. Nok en jakt kunne begynne. Jakten på å finne transport som kunne frakte kjøleskapet hjem.

Fumigasjon

Etter å ha forhørt oss litt rundt rundt innså vi at det var bedre å reise tilbake til buss-stasjonen for å lete etter en liten lastebil. Jeg satt meg til å vente som vanlig mens Norge lette. Med mitt blonde oppsyn er jeg en tydelig yuma (en turist eller utenlandsk person) som gjør at prisene skrus opp. Derfor er det best at jeg holder meg i bakgrunnen. «Tranquila, que yo controllo» (rolig, for jeg har kontroll) som Norge pleier å si…

Overraskende raskt kom han tilbake. Dog Ikke med en lastebil. Bak han kom det kjørende en gammel begravelses bil! Jepp, de gamle amerikanerne kan brukes til så mangt. Og i dag skulle den brukes til å frakte vårt kjøleskap.

Godt fornøyd, bar det avgårde i den knallrøde begravelses bilen. Den som nok hadde fraktet sin andel lik, men i dag skulle frakte vårt kjøleskap. Trodde vi …

Vel fremme i butikken viste det seg at butikken var stengt på grunn av fumigasion!

Dette er noe den Cubanske stat organiserer i alle hus, butikker og gater. Det vil si at det ankommer noen grønnkledde menn fra myndighetene med et slags apparat (bil når gatene blir behandlet) og maske. Disse går inn i huset eller butikken med apparatet som sprøyter ut en en forferdelig røyk. Denne røyken skal visstnok drepe mygg. Ikke vet jeg om det fungerer. Jeg har da støtt på en mygg eller to Jeg vet bare at det stinker og man kan ikke oppholde seg i huset eller butikken mens det pågår. Derav; butikk stengt. Og butikken var så klart stengt resten av dagen. Ingen kjøleskap på oss. Så da var det bare å sette nesen mot stasjonen med uforrettet sak.

Jakten på en kollektiv-taxi hjem til Trinidad startet. Denne gangen ble vi plassert i baksetet. Et baksete som antagelig skulle romme maks tre personer, men som i dag rommet fire. Fire stykk. Inkludert oss, ble klemt Inn.

taxi

Cienfuegos

Vi manglet fortsatt en rekke ting. Sancti Spiritus hadde hjulpet oss et stykke på vei, men dagen etter bestemte vi oss for å leie en liten lastebil og reise til Cienfuegos. En annen stor by i nærheten av Trinidad. Her skulle vi nok finne kjøleskap. Nok en minnerik tur ventet oss. En time etter avtalt tid humpet vi avgårde i vår lille blå lastebil. Vi humpet gjennom Trinidads brosteinsbelagte gater. Da vi kom til utkanten og jeg trodde det var straka vegen, stopper sjåføren et busstopp og roper: «Tjue peso direkte til Cienfuegos!» Fra busskur, hus og hytter, kom det løpende cubanere. De trengte seg inn i en tilsynelatende kø for å skaffe seg plass i lastebilen «vår». Som nevnt tidligere er busstilbudet svært dårlig og overalt hvor du kjører ser du cubanere som desperat vifter med penger for å få haik. Så litt overrasket, men dog fornøyd med at vi kunne hjelpe en del cubanere med å komme seg hjem til middag, suste vi etter en stund videre med tretti cubanere på lasteplanet.

Vel fremme i Cienfuegos med tomt lasteplan og bar det av sted til byens gågate. Her fantes butikker, men det finnes ikke system. Så her var det bare å begynne å lete. Vi fant to butikker som hadde ett kjøleskap hver. Den første butikken hadde det billigste kjøleskapet så vi bestemte oss for å gå for dette. Da vi returnerte til butikken var det merkelig stille ved dørene. Og hva hadde skjedd mens vi var andre butikken? Fumigasion! Altså ikke vet jeg om våre guder, hjelpere, engler eller helgener prøvde å si oss noe … men rimelig forbannet trasket vi videre. Turen til Cienfuegos begynte å føles mislykket. Men mot alle odds åpnet butikken som hadde hatt fumigasion igjen, og hvem som sto først i køen da, det var oss. Dagens lærepenge; finner du noe på Cuba kjøper du det med en gang!

kjøkkenet i guesthouset vårt

Vel hjemme med kjøleskap, air-condition og diverse byggematerialer var vi godt fornøyd. Men siste utfordring sto for tur. Å få kjøleskapet inn i huset… Men det viste seg å være en bekymring uten grunnlag.

Det som skjer når vi parkerer er følgende; først kommer èn mann og spør om han skal hjelpe. Norge takker ja og mens jeg og Norge sliter med å bære ut de andre sakene, forsvinner denne mannen en liten stund og kommer tilbake med fem menn. Alle klare til å bære kjøleskapet vårt sikkert i hus. Imponert, å ja! Det er herlig å være dame på Cuba. Ingen forventer at du skal hjelpe til med å bære. 

Driver et gjestehus i Trinidad på Cuba. Arbeider også med å organisere turer til Cuba.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *