Når man tror man har sett, hørt eller opplevd alt her på denne merkelige, men herlige øya så skjer det noe nytt som bekrefter at det har du slettes ikke…

 

For noen dager siden kom endelig håndverkerene som skulle fjerne den gamle stygge grisebingen i patioen. Det er et makkverk av metallplater og metallstenger som vi trengte en sveiser til å fjerne. Klokken 08.00 satt de i gang buldringen. Jeg forsøkte å overhøre rabalderet og spiste frokost og ble underholdt av Johnny Depp i Sjokolade. Elsker den filmen! På dagtid viser cubansk TV mange gamle klassikere. Me like!! Etter filmen forlot jeg åstedet til fordel for parken og internett. Der kunne min søster fortelle at hun og min gode venninne Frøydis kommer på besøk i februar. HURRA! Og i april kommer Kjersti, så nå skal Cuba snart få treffe mange fine folk!

 


skilpada

 

Men! Nok babbel…etter noen timer i parken vandret jeg hjemover. Norge møter meg på veien og forteller at vi har fått oss husdyr! Husdyr? Vi har riktig nok snakket om å skaffe oss høner, men jeg trodde ikke det var så fort gjort… Spansken min har vel utviklet seg noe, men fortsatt er det frustrerende mange ord jeg ikke forstår. Så først misforsto jeg. Trodde det var en snegle som levde inne i et av de store skjellene jeg hadde med meg fra stranda. Men nei… den var visst stor som en håndball! Da kan det ikke være en snegle! «Tortuga» sa han. Da forsto jeg (men det er visstnok ikke en tortuga men en )

En skilpadde hadde altså kilt seg fast bak grisebingen og mellom den provisoriske veggen som var bak den. Stakkars liten hadde ikke kommet seg verken frem eller tilbake og sannsynligvis overlevd på dyr den fant på bananplanten og regnvann.

 

 

Ikke vet vi hvor lenge den har vært der. Men det er nok en stund. Snakk om standhaftig vesen! Og flott vesen! Et litt falmet skall og et stygt øye var det eneste synlige «tegn» på at hun hadde vært fanget der. Vi la henne i en balje med vann og matet henne med både salat og kjøttbiter. Vi voktet henne når hun var ute på tur i pation og planla å bygge et lite basseng. Et basseng med stein, skjell og det hele så hun kunne bevege seg fritt i både tørt og vått terreng.

 

 

Men dessverre gikk det ikke slik. En morgen når jeg kom ut i pation syntes jeg hun var veldig livløs. Når jeg dunket til baljen beveget hun seg ikke. Jeg løp inn, vekket Norge og det viste seg at hun hadde sovnet stille inn denne natten. Hvorfor vet vi ikke. Men hun var nok svak og kanskje syk etter å vært innesperret bak grisebingen. Trist var det hvertfall. Så vi gravla henne i pation. Så er hun likevel alltid med oss 😉

Og for de som lurer… Dorothea var hennes navn 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.