I denne bloggen vil jeg fortelle historier om mennesker jeg møter her på Cuba. Det er så mange fine folk som fortjener å få sin historie fortalt. Tidligere har jeg fortalt om Ana. I dag vil jeg fortelle om Taymara.

Casa de Norge fløyt nesten over av rot

Taymara kom inn i våre liv gjennom en felles venninne. Casa de Norge fløyt nesten over av rot, oppvask og støv. Riktig nok bare når vi ikke hadde gjester. Men cubanere kommer ofte på uanmeldt besøk. Så en kveld jeg var alene og hadde latt rotet flyte, banket det på døra og der sto vår venninne Ada, hennes forlovede og barnebarn Michael. Lettere forfjamset måtte jeg jo invitere dem inn og finne frem rom-flaska. Jeg unnskyldte alt rotet og beklaget meg over at det var mye jobb med et bed&breakfast. Det forsto Ada godt siden hun også har casa particular. Hun spurte om vi ikke hadde noen som kunne hjelpe oss i huset. Noe vi ikke hadde på den tiden. Jeg sa at vi ønsket dette, så om hun kjente noen måtte hun si ifra. Og slik gikk det troll i ord. For det gjorde hun. Og vips kom Taymara inn i våre liv.

 

Frokostsjefen
Frokostsjefen

 

På jakt etter et bedre liv

Taymara er egentlig fra Cardenas. En by i nærheten av Varadero på nordkysten av Cuba. Hun har fire barn. En sønn på 13 år og tre voksne døtre. Hun har også et barnebarn og et i vente. Hele hennes familie bor i Cardenas sammen med hennes mamma. Taymara har tidligere jobbet på hotell i Varadero, men da lønnen var så dårlig sluttet hun der. Hun møtte sin nåværende mann og flyttet til Trinidad i håp om å skaffe seg et bedre liv. Som så mange andre. Trinidad har mange innflyttere på grunn av turismen og muligheter for å få jobb. Men det er svært vanskelig å finne seg bolig her. Det er veldig dyrt og ofte svært dårlig standard.

 

 

Blid som en sol
Blid som en sol

 

Illegale innflyttere

Opp i åsen bak vårt hus er et område hvor mange av disse innflytterne bor. Her kjøper de en jordflekk under bordet og setter opp små provisoriske hytter av en spesiell type palme. Etter noen år gir staten de en bot på 1000 pesos – tilsvarende 40 dollar. Så kan de bo der og senere legalisere boligen i deres navn. Her bor også familien jeg skrev om i dette innlegget. I en av disse hyttene bor Taymara.

Taymara sitt hus
Taymara sitt hus

 

Det er egentlig et vannvittig fint område med nydelig utsikt til det karibiske hav og frodig natur. Jeg liker å være besøk der da det gir et mer ekte innblikk i hvordan folk faktisk lever. Ikke langt unna er det en skog med mango trær! Der kan man plukke de nydeligste mangoer rett fra treet. Som epleslang i Norge. Taymara har lovet meg at mannen hennes skal ta meg med neste mangosesong. Selv er hun ikke glad i å gå. Og orker ikke gå helt dit. Med andre ord en typisk cubaner 😉

 

På besøk
På besøk

 

Taymara smiler alltid. Det skal jeg begynne med også.

Hun bor her sammen med sin mann og 19 år gamle datter som reiser mellom Trinidad og Cardenas. En hytte med to benker som brukes som seng. «Madrass» er ikke et egnet ord til å bruke om det de sover på. Men i mangel på et dekkende ord er det det jeg må bruke. Hver dag ser de på filmer på en eldgammel «TV» i svart hvitt som er like stor som et A4 ark. Hun har tidligere fortalt meg at det er veldig vanskelig å skaffe seg venner på Cuba. Derfor sitter hun mye i hytta og ser på TV. Å, som jeg gjerne skulle gitt henne en av alle TVene eller PCene folk gir bort på finn.

I den kalde perioden spurte jeg om de hadde tepper. Nei vi bruker laken på laken på laken svarte hun mens hun smilte bredt. Taymara smiler alltid. Det skal jeg begynne med også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.